Mindme

Fagstoff

Faglig forankring

Heispillet er utviklet av kliniske barnepsykologer og fundert i fagfellevurdert forskning. Spillet bygger på prinsipper fra utviklingspsykologi og terapeutisk kommunikasjon med barn og unge.

Fra klinisk praksis til klasserom

Heispillet ble opprinnelig utviklet som et verktøy i klinisk samtaleterapi med barn og unge. Bakgrunnen var enkel: barn og unge vil ofte ikke snakke direkte om sine tanker og følelser. Det er terapeutens, og lærerens, oppgave å skape rammer som engasjerer og motiverer.

Spillet ble til gjennom arbeid med en gutt i tidlig ungdomsalder som hadde vansker med å uttrykke seg verbalt. Terapeuten oppdaget at gutten lettere åpnet seg når samtalen hadde form av et spill — et felles fokus utenfor relasjonen mellom dem. Fra denne erfaringen vokste det fram et brettspill som siden har blitt brukt av klinikere og pedagoger i mange år.

Spillet ble produsert i samarbeid med BUPA (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) ved Stavanger universitetssjukehus og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning / Hertervig Forlag i Stavanger. Etter klinisk uttesting og positive erfaringer i fagfeltet ble spillet utgitt kommersielt. I dag er mer enn 30 000 eksemplarer solgt, og spillet brukes i barneskoler, helsestasjoner, BUP, PPT og hjemme i familier over hele Norden.

Hei-spillet bidrar til å etablere en dialogform som er på barnets premisser; lekende og engasjerende.

— Birgit Svendsen, Førsteamanuensis, Psykologisk institutt, NTNU

Allianse, dialog og utviklingsstøtte

Det teoretiske rammeverket for Heispillet springer ut av to kilder: Edward Bordins definisjon av terapeutisk allianse, og Hafstad og Øvreeides fem prinsipper for utviklingsstøttende dialog.

Bordin (1979) beskriver terapeutisk allianse som tre samvirkende komponenter: enighet om mål, enighet om oppgaver, og et emosjonelt bånd mellom partene. Forskning viser at kvaliteten på alliansen henger nøye sammen med behandlingsutfall (Russel & Shirk, 1998). Spillets struktur bidrar til alle tre komponentene.

Når voksen og barn sitter side om side rundt et spillebrett, blir samtalen mindre konfronterende. Begge parter får tur. Begge kan si «pass». Begge bidrar likeverdig. Dette skaper rom for det intersubjektive, opplevelsen av å forstå noe sammen, selv uten ord.

Hafstad og Øvreeide (2011) formulerer fem dialogprinsipper for utviklingsstøttende samtaler: følgeprinsippet, relevansprinsippet, subjektprinsippet, rytmeprinsippet og hierarkiprinsippet. Spillets form ivaretar disse, særlig rytmen i samtalen og barnets mulighet til å være subjekt, ikke bare objekt for voksnes spørsmål.

Disse prinsippene har like stor verdi i klasserommet som i terapirommet. En lærer som sitter sammen med elever rundt et samtalekort, og som tar tur som dem, gir elevene en helt annen opplevelse enn én som spør og venter på svar.

Forskning på Heispillet

Heispillet og dets utvidelser er omtalt i to fagfellevurderte publikasjoner i nordiske og norske fagtidsskrifter. Sammen illustrerer artiklene at spillet springer ut av klinisk praksis og er dokumentert akademisk.

Brettspill som terapeutisk verktøy (2013)

I 2013 publiserte forfatterne av Heispillet en artikkel i Mellanrummet — Nordisk Tidskrift för Barn- och Ungdomspsykoterapi. Artikkelen presenterer spillets opprinnelse, det teoretiske grunnlaget og tre kliniske kasus som illustrerer hvordan spillet kan brukes.

Kasusene viser hvordan spillet hjelper barn med svært forskjellige behov: en gutt på 12 som strever med opposisjon og emosjonell lukkethet; en jente på 7 med tvangstanker som synes det er flaut å snakke om dem; og en gutt på 8 i en familie som har vansker med å snakke sammen. I alle tre tilfellene bidrar spillet til en dialog som ellers ikke ville oppstått.

Artikkelen er skrevet av Kristin Sommerseth Olsen, Guro Winsnes og Birgit Svendsen (NTNU).

Erfaringer med Hei Kropp og selvfølelse (2023)

I 2023 publiserte Charlotte Fiskum og Trine Tetlie Eik-Nes en kvalitativ undersøkelse av samtalekortene Hei Kropp og selvfølelse i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Hei Kropp er en utvidelsespakke til Heispillet, utviklet i samarbeid med fagmiljøer ved NTNU.

I studien prøvde fem helsepersonellstudenter ut kortene på 105 personer i alderen 4 til 60 år, i barnehager, skoler, idrettsmiljø og helsetjenesten. Deres erfaringer ble dokumentert gjennom praksislogger og fokusgruppeintervju, og analysert med tematisk analyse.

Resultatene indikerte at kortene fungerte dialog- og aktivitetsskapende, og åpnet for samtaler om kroppsbilde, vekt og spisemønstre på tvers av alder og kjønn. Samtalene ble beskrevet som normaliserende og skamforløsende, med en lett stemning. Forfatterne konkluderer med at kortene kan være relevante som samtaleverktøy i forebygging, behandling og opplæring knyttet til kroppsbilde, spiseforstyrrelser og overvekt.

Artikkelen er skrevet av Charlotte Fiskum og Trine Tetlie Eik-Nes.

Forfatterne deltok i utviklingen av Hei Kropp og selvfølelse, men har ingen kommersielle interesser i spillet.

Les artikkelen i PsykologtidsskriftetOgså tilgjengelig: Åpen tilgang via NTNU Open

Heispillet i media

Heispillet har vært omtalt i flere uavhengige medier siden lanseringen. Her er et utvalg av oppslagene.

For deg som vil lese mer

Fagfellevurderte artikler om Heispillet

  • Sommerseth Olsen, K., Winsnes, G. & Svendsen, B. (2013). Brettspill som terapeutisk verktøy. Mellanrummet — Nordisk Tidskrift för Barn- och Ungdomspsykoterapi, 29, 52–61. PDF
  • Fiskum, C. & Tetlie Eik-Nes, T. (2023). Erfaringer med samtalekortene «Hei Kropp og selvfølelse»: en kvalitativ undersøkelse. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 60 (7), 414–422. Artikkel (DOI)

Bøker som ligger til grunn for det teoretiske rammeverket

  • Jacobsen, K. & Svendsen, B. (2010). Emosjonsregulering og oppmerksomhet — grunnfenomener i terapi med barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Hafstad, R. & Øvreeide, H. (2011). Utviklingsstøtte — Foreldrefokusert arbeid med barn. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Mellanrummet-artikkelen inneholder en utvidet referanseliste med ytterligere lesetips.

Har du faglige spørsmål om spillet eller om bruk i klasserommet? Ta gjerne kontakt — vi tar gjerne en prat.

Kontakt oss

Del innlegget